Fem eksempler

1) En av USAs beste forsvarsadvokater maler sine argumenter. La oss kalle det for fremragende forberedelser via hans kriminalpsykologiske perspektivskift som vinnende argumenter.

2) Maleren Tor-Arne Moen, ja, han som prøver å bli kvitt "Hamsun-stempelet", filmer sine bilder. Han lar maleriet, og filmen om dets tilblivelse, henge side om side på sine utstillinger. Filmmediet gir dermed ham selven unik mulighet til å speile egen utvikling. I tillegg til ham selv, hjelper filmingen også hans publikum til å forstå eller undre seg bedre over hans egen drivkraft som bildekraft: Dvs hans tilbakeskuende gjenkalling i erindringen, når den kommer ned i det faktisk malte, via hans intuitive åpenhet som kunstnerisk prosess. Vi blir opplyste vitner til hans samling av referanser i starten av et verk og ser hvor han lar seg rive med til "bildet overtar" og han gir etter. De levende bildenes dokumentasjon og kunstnerens egen prosses smelter sammen til mer fortrolige erkjennelsesglimt. Hvis filmen stoppes via pauseknappen, kan bilderoen by på de mest interessante refleksjonssamtaler. De som aldri tar slutt.

3) Metaforer tydeliggjør noe viktig i våre mentale liv - et synergispråk mellom begge hjernehalvdelene, forstått som et genialt eller bare relevant metaspråk.

George Lakoffs forkjærlighet for det visuelt symbolske i videreutviklingen av indre forestillingsevne, dvs hvor avgjørende rolle metaforene spiller i alles mentale liv, er en forklaring på metaforenes stedfortredende egenverdi: "Han overdriver ikke, når han sier, at det nettopp er metaforene som muliggjør vår virkelighetsoppfatning." Og ikke omvendt, at vi tillater metaforene å forstå egen virkelighet. Uten de kunne vi ikke bli bevisst virkelighetens ulike dimensjoner, og med sikkerhet heller ikke nyttiggjøre oss metaforer i vår forestillingskraft."

4) Wojciech Gilewicz filmer seg selv med pensel og staffeli rundt på hele kloden, uten å la oss se hva han faktisk maler. Han skaper dermed et metagenialt forventningsbrudd som stimulerende kunstgrep. Men hva vil han fortelle oss i bildeforbrukets tidsalder?

5) Torild Stray og hennes verk imponerer meg. Torild S. har med kullstifter tegnet utsikten til Manhattan som motiv. Et panorama som var enestående inntil tvillingtårnene "knelte" på grunn av terroraksjonen i 2001. Min beundring for kullbildet ble først åpenbar 02.01.18. via den digitale Dagsavisen. Kunstneren tilfører verket visuell metaintelligens ved å utfordre utforskningen av persepsjon - eller mine tolkningsrutiner.

Slik beskriver hun selv sitt eget verk: "New York Metamorphosis" er noe som beskriver en overgang til noe annet. En metafor på byen som hele tida er i forandring. Og når du står der oppe, og ser ned, får du også med deg dette lyset – fra dagslys, til skumring, til elektrisk lys. Det blir veldig magisk og futuristisk, som en levende organisme. Det er veldig sterkt å se på og ta inn. Alle veiene og diagonalene, og formene. Da begynner det nesten å smelte sammen med naturen på et vis. Litt som med en menneskekropp."

6) Hvordan få undertekster til å bli mer visuelle for tegnspråkbrukere? For å gjøre det lettere med tegnspråk har man i Japan fått en animert figur til å gi nyheter. Ved å automatisk overføre japansk tekst til tegnspråk kan den japanske rikskringkaster tilby folk som er født døve, og "kun" har lært tegnspråk fra barnsben, bedre mulighet til å holde seg oppdatert/informert.

7) Loving Vincent heter animasjonsfilmen om Goghs kunstnerskap. Den har sysselsatt 150 ulike kunstnere som til sammen har vært med på å male og sette sammen filmens 65 000 bilder. Kreativ samskaping på unikt vis kunne til slutt drive frem handlingen. Resultatet er en fargesprakende, fascinerende og rørende fortelling om skaperglede, lidenskap og fortvilelse. Denne animerte versjonen er et drama om kunstnerens liv og utgjør en god blandind av engelsk/polsk animasjon/biografi.

MW, visuell innovatør og kreativ innholdskreatør