Kilde: Bjørn Hugo Pettersen, NTB, via Glåmdalen, 23.03.16.

Spenningen i den "kriminelle pakten" med leseren, krimbøkenes illegale, farlige og uhyggelige tiltrekningskraft som stadig mer populær spenning i hverdagen, er noe Bjørn H. P. tar for seg. Han undersøker hvorfor vi ikke får nok av krim og spenning, og hvorfor tilfanget av krimbøker har skutt i været. 

Litt forenklet kan jeg oppsummere hans funn, som mulige årsaker til nettopp krimlitteraturens populæritet, slik: "Flere nordiske suksessforfattere, mysteriene og behovet for å finne ut hva som skjer videre, hvordan de løses og katastrofen unngås." 

Bjørn H. P. siterer også forfatter og krimanmelder i Aftenposten, Pål Gerhard Olsen, for det han mener er paradoksalt, når så mange nordmenn og ca. 50 norske krimroman-utgivelser årlig, som bor i et av verdens beste og tryggeste land, fordøyer og skriver så mye krim: "I det norske markedet har underholdningsbegrepet blitt vridd i en kriminell retning, både når det gjelder litteratur og TV. Jeg tror det har en sammenheng med at vi har det for polstret, trygt og kjedelig. Vi trenger tydeligvis stimuli som ryster oss ut av komfortsonen. En annen forklaring er at krim og spenning er mer lettfordøyelig. Det er som regel lettere å lese en krimbok enn en bok i en annen litterær sjanger."

Leif Ekle, kritiker i NRK, sier det samme på en litt annen måte, når han sier seg enig med krimforfatter James Crumley, som en gang sa "at en skjønnlitterær roman kan være kjedelig og samtidig god, men en kriminalroman kan ikke være kjedelig og god på samme tid."

MW, lærer i filmkunnskap og pedagogisk veileder i læring fra film